Innovasjon
Vil lesebrettet påvirke papiravisens fremtid?
Denne sommeren lanserer den amerikanske nettbutikken Amazon en ny utgave av sitt populære lesebrett Kindle som for lengst har gjort de tradisjonelle bøkene overflødige. Med nykommeren Kindle DX er spørsmålet om Amazon nå har skapt et produkt som også kan erstatte papiravisen.
Amazon.com er verdens største nettbutikk og selger nå alt fra fotoapparater til smykker, men da de startet på midten av nittitallet solgte de utelukkende bøker. Vel vitende om at elektroniske bøker i en eller annen form etter hvert ville komme på markedet og true deres inntektsgrunnlag, utviklet de selv et lesebrett med såkalt ”elektronisk blekk”, som de kalte Kindle. Da de lanserte den første utgaven i 2007, fantes det 90 000 bøker man kunne kjøpe til lesebrettet. Dette tallet har nå økt til mer enn 275 000 bøker, i tillegg til at man nå også kan abonnere på både aviser, magasiner og blogger. Resultatet av deres satsing gav fort resultater og ble innen kort tid en bestselger i nettbutikken til Amazon!
Da oppfølgeren Kindle 2 ble introdusert i februar i år, var utvilsomt forventningene store. Det viste seg imidlertid raskt at produktet ikke sto i stil til markeds forventninger, noe som nok var en viktig grunn til at Amazon allerede 6.mai sendte ut en pressemelding om at enda en ny versjon er på vei. Mens Kindle 2 bare kunne skilte med små forbedringer fra forgjengeren, er Kindle DX langt mer interessant. Med et minne på 3,3 GB kan man som leser lagre inntil 3500 bøker, tidsskrifter og dokumenter på lesebrettet, noe som er mer enn det dobbelte av forgjengeren. I tillegg er skjermen på 6 tommer byttet ut med en på hele 9,7 tommer. Andre funksjoner som kan trekkes frem er skjermen som automatisk roterer for visning av portretter- eller landskapsområder om du for eksempel ser på bilder og kart, innebygd PDF-leser, støtte for trådløst 3G-nett, flere dagers batterikapasitet, innebygd tekst-til-tale-funksjon for opplesing av teksten og en tykkelse på under 1 centimeter. Hakene per i dag er at skjermen fortsatt bare er sorthvit, prisen er hele 489 dollar, salget starter ikke før til sommeren (men de tar allerede nå imot bestillinger) og den foreløpig kun selges på det amerikanske markedet.
Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Samme krav til tålmodighet hadde vi her i Norge med iPhone. Når telefonen omsider kom til landet, tok det ikke lang tid før telefonen sikret seg en stor markedsandel og en viktig posisjon i folks liv. Noe tilsvarende kan fort skje med Kindle. Norske forlag og bladprodusenter bør i alle fall skjelve, men hva med avisprodusentene?
Mens salget av papiravisene sakte faller og inntjeningen på nettavisene glimrer med sitt fravær, kan lesebrettets inntreden på markedet være en interessant mulighet. I stedet for å lese halvdårlige gratis nettaviser med store mengder forstyrrende nettannonser eller dyre papiraviser med gårsdagens nyheter, åpner teknologien for at man nå kan laste ned ferske nyheter direkte til sitt eget lesebrett.
Men prisen er en utfordring. Per i dag er investeringskostnaden på hele 489 dollar, noe som gjør den til dings for teknofreaker og lesehester (selv om digitale bøker er mye billigere enn papirbøker, skal du kjøpe ganske mange for at det skal lønne seg). Men etter hvert vil prisen falle og kanskje blir det også slik som i USA der aviser som The New York Times, The Boston Globe og The Washington Post alle kommer til å tilby Kindle DX til en redusert pris til lesere som bor i områder uten levering på døren mot at de tegner abonnement på Kindle-utgaven av avisene.
Om lesebrettet slår til, vil dette ikke bare bety potensielt større leserskare, men også etter hvert lavere kostnader i og med at mediene slipper kostnadsposter som trykkerier, papir og avisbud. Samtidig vil det også påvirke inntektssiden. Hvor mye er brukerne interessert i å betale for en digital avis om de i det hele tatt er interessert i å betale? Og hvordan skal avisene erstatte inntektene de i dag har i forbindelse med distribusjon av kundeaviser og annet trykt reklamemateriell? Og er det nå egentlig slik at lesebrettet vil være en erstatning for papiravisene som uansett leses av den eldre delen av befolkningen, og at lesebrettet i stedet blir et alternativ til nettavisene?
Det finnes ingen garanti for suksess, men muligheten er absolutt til stede for at lesebrettet kan skape nye muligheter for landets mediehus. Jeg vil nå i alle fall anbefale mediene å være på vakt og kanskje teste ut mediets potensial slik som Teknisk Ukeblad nå gjør.
Tags: 
Diskusjon
No comments for “Vil lesebrettet påvirke papiravisens fremtid?”